Søvnapné

Snorker du? Er du dagtrøtt? Har du konsentrasjonsvansker? Våkner du med hodepine?

Søvnapne forstyrrer søvnkvaliteten.
Søvnapne (pustestopp) forstyrrer søvnkvaliteten for deg og din partner.

Det finnes flere vanlige søvnsykdommer, søvnapné er en av de. Søvnapné innebærer at man får noen til mange pustestopp under natten når man sover. Det finnes to typer: sentral og obstruktiv. Ved sentral søvnapne er pustestoppen forårsaket av at hjernen ikke klarer å sende signaler til lungene om å dra inn luft. Obstruktiv søvnapne innebærer at luftveiene blokkeres, for eksempel av tungen, og at man da ikke får luft.

Når luftveiene blokkeres får man ikke luft. For at det skal regnes som søvnapné må man ha et pustestopp i minimum 10 sekunder. Noen har lengre noen har kortere. For å bedømme alvorligheten teller man hvor mange pustestopp man har i løpet av en natt. Har man hyppige og lange pustestopp i løpet av en natt minsker oksygennivået i blodet. Da hjertet får mindre oksygen må det arbeide hardere for å få nok med oksygen. Når hjertet arbeider hardere enn nødvendig øker mengden stresshormoner i kroppen, men også blodtrykket. Over tid kan dette føre til blant annet høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer hvis det ikke behandles.

Symptomer på søvnapné

Nattetid

  • snorking
  • pustestopp
  • frekvente toalettbesøk
  • hjertebank
  • mareritt
  • svetting

Dagtid

  • dagtrøtt
  • hodepine
  • økt blodtrykk (30% av de med høyt blodtrykk har søvnapné)
  • verk i kroppen
  • vektproblemer
  • konsentrasjonsvanskligheter
  • innlæringsproblemer
  • irritasjon
  • alminnelig nedstemmighet
  • impotens

Hvem som helst kan få søvnapné

25% er i risikosonen for obstruktiv søvnapné. Det er mer enn 3 ganger så vanlig hos menn enn kvinner. Risikofaktoren påvirkes av genetikk, medisiner, anatomi av nese, svalg og underkjeve. Risikoen økes markert av overvekt, røyking og alkohol. I alderen 30-65 år har 16% søvnapné.

Behandling

Sovende pasient som bruker CPAP.
En CPAP-maskin presser inn luft i lungene.

For å stille riktig diagnose må man gjøre en søvnutredning. Denne gjøres hjemme med lånt utstyr. Diagnosen stilles av øre-, nese-, halsspesialist og deles inn i lett, moderat og alvorlig obstruktiv søvnapne syndrom (OSAS). Ved moderat eller alvorlig OSAS kan BHM (Behandlingshjelpemiddler) dekke behandlingen. Nytt for i år er at din tannlege kan sende henvisning for utredning. Beroende på alvorlighetsgraden finnes ulike behandlinger: CPAP eller snorkeskinne.

Som regel er det lettere å venne seg til en snorkeskinne enn en CPAP, da den siste ofte lager en del lyd. Uansett hvilken behandling du velger er et viktig at du gir det minimum en måneds tid for å venne deg til forandringen. Våre tannleger har god erfaring med å lage snorkeskinner, ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Sist endret: lørdag 1 september, 2018
Publisert av: Torshov Tannlegesenter