Munntørrhet

Med alderen minsker spyttet og man kan føle seg munntørr.

Spyttet har en direkte innvirkning på både den allmenne og den orale helsen. Hvis man har for lite spytt i munnen blir man munntørr. Munntørrheten påvirker – foruten den allmenne og den orale helsen – livskvaliteten. Noen blir så tørr i munnen at de får vanskeligheter med å prate, tygge og svelge.

Vanligvis er munntørrhet forårsaket av medisiner, men det kan også være et resultat av ulike sykdommer. Tilfeldig munntørrhet kan komme av stress. Er munntørrheten et resultat av mindre mengde spytt eller lavere kvalitet på spyttet innebærer det økt risiko for hull i tennene. Da kan man trenge flere regelmessige besøk hos tannlegen. Har man en protese kan munntørrheten føre til at protesen fester dårligere og/eller at man får gnagsår.

Mangel på spytt

I munnen finnes det små og store spyttkjertler. De produserer to typer av spytt; et seigt spytt som beskytter og smører slimhinnene og et mer vannrikt spytt som hjelper til å dele opp og mykne maten for at den lettere skal kunne svelges. De små spyttkjertlene produserer seigt spytt kontinuerlig, mens de store kun produserer det vannrike spyttet når det finnes behov for det, for eksempel i forbindelse med spising. I mange tilfeller kommer munntørrhet av at man har fått en forandring i det seige spyttet, at sammensettningen eller mengden har blitt påvirket.

Symptomer på munntørrhet

Studier har vist sammenheng mellom munntørrhet og redusert livskvalitet. Noe som ikke er rart med tanke på at for lite spytt kan gi:

• Tyggevansker
• Svelgevansker
• Talevansker
• Smaksforstyrrelser
• Søvnmangel grunnet nattlig munntørrhet
• Mer skummet spytt
• Følelse av dårlig ånde
• Følelse av svie i munnen
• Følsomhet for sterke smaker
• Gnagsår i forbindelse med protesebruk

Hvorfor blir man munntørr?

For lite væskeinntak, stress eller nervøsitet kan føre til midlertidig munntørrhet, men generelt er munntørrhet sterkt forbundet med allmenn helse og behandling av forskjellige sykdommer, ikke minst med medisiner. Visse sykdommer, for eksempel Sjøgrens syndrom eller diabetes kan gi munntørrhet, også spiseforstyrrelser eller stråling mot hode og halsregionen kan gi munntørrhet. I tillegg avtar spyttproduksjonen med alderen.

Munntørrhet: forskjellen på xerostomi og hyposalivasjon

Munntørrhet kan deles inn i to forskjellige grupper: xerostomi og hyposalivasjon. Xerostomi er den subjektive opplevelsen hos pasienten, at pasienten kjenner seg munntørr. Xerostomi sammenfaller ofte med hyposalivasjon. Hyposalivasjon er et målbart begrep der man måler mengden spytt (seigt og vannrikt spytt hver for seg) og kan konstatere at det faktisk produseres mindre spytt enn normalt. Har man klinisk hyposalivasjon og i tillegg høyere kariesaktivitet (flere hull i tennene) enn normalt kan man ha rett til refusjon for å behandle disse.

Munntørr pasient = høyrisiko pasient

Munntørrhet kan føre til dårlig ånde.

Det er viktig at pasienter med munntørrhet får riktig behandling og støtte fra tannhelsetjenesten. Da denne typen pasient er en risikopasient hva det gjelder oral helse er det viktig at besøkene tilpasses etter det. Ofte trenger pasienter med munntørrhet hyppigere kontroller da en eventuell sykdoms progresjon skjer betydelig raskere hos en munntørr pasient. Behandlingene under kan bli aktuelle. Ta kontakt med din tannlege eller tannpleier for å få informasjon og råd som er tilpasset deg og din situasjon.

Kost

Unngå småspising og drikk rikelig med væske i forbindelse med måltider, gjerne vann.

Spyttstimulering

Unngå sure/søte produkter om du har egne tenner og bruk spesialtilpassede sugetabletter eller spray.

Spytterstatning

Velg et gel-produkt eller en oljebasert løsning.

Plakk-kontroll

Velg en tannkrem uten natriumlaurylsulfat og unngå munnskyllevann med alkohol.

Fluorbehandling

Ved egne tenner er ekstra fluortilskudd veldig viktig!

Øvrig

Bruk ikke avtagbar protese om natten. Dette gir økt risiko for gnagsår og sopp i munnen.

Har du spørsmål er du velkommen til å ringe oss på telefon 22 37 66 31.